Tirsdag 13 oktober kl. 10.15 skjedde det som overhodet ikke skulle skje.

Etter gårsdagens jakt var alle spente på hva denne dagen hadde i vente. Vi visste at oksen vi var ute etter var på området, så det var med stor spenning vi slapp Sussa om morgenen.

Etter å ha saumfart den ene delen av terrenget var det ei lita tette igjen helt nede i enden som vi mistenkte det kunne stå elg i. En av jegerne hadde sett spor på vei til post og Sussa gikk inn i tetta. Svein og Frank hørte snart at det var elg på bena. Spenningen var stor og forhåpningene mange - kanskje var det her oksen hadde gjemt seg?

Plutselig braker det til inne fra tetta, og Sussa blir helt stille. Vi kikker på GPS'en. Elgen er på vei ut, men Sussa beveger seg ikke. Kan noe ha skjedd?

Frank melder fra på radioen at ku med enslig kalv løper ut fra tetta, men at han ikke ser eller hører noe til Sussa etter det voldsomme braket. Tankene farer fort gjennom hodet, men det er sikkert ikke noe alvorlig. Frank og Svein følger peilen inn i tetta, og finner Sussa liggende på bakken. Hun lever, men har fått hard medfart. Glenn blir tilkalt over radioen, mens vi andre kontakter dyrlege og klargjør hastetransport så snart Sussa er ved bilen. Kort tid etter kommer beskjeden alle frykter over radioen.

"Ja...det er Glenn her. Jeg må dessverre meddele at Sussa er død".

I flere minutter blir det helt stille på radioen. Alle er i vantro, og ingen vet hvordan de skal reagere. Drept av elg? Det er jo slik man leser om, men aldri skjer ens egen hund.

Det falt mange tårer i skogen den formiddagen. Sussa døde mens hun gjorde det hun elsket, men det var jo ikke slik dette skulle ende.

Sussa kommer til å bli savnet like mye som hun var elsket, og det skal bli vanskelig å finne noe som kan komme i nærheten av å erstatte henne - både som sporhund og jaktkollega.